Alt du trenger å vite om diabetes

Hva er diabetes?

Diabetes er en kronisk sykdom som oppstår når bukspyttkjertelen ikke produserer nok insulin, eller når kroppen ikke er i stand til å bruke insulinet effektivt. Dette essensielle hormonet regulerer konsentrasjonen av sukker i blodet. Vedvarende hyperglykemi, uten behandling, fører til alvorlige forstyrrelser som påvirker flere systemer, som nerver og blodårer, samt mellomliggende tilstander som høyt blodtrykk og kardiovaskulære sykdommer.

Hvordan defineres diabetes?

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer denne patologien som en «kronisk lidelse preget av dårlig utnyttelse av insulin av kroppen eller utilstrekkelig produksjon av dette hormonet». Denne dårlige reguleringen av blodsukker fører til langvarig hyperglykemi. På lang sikt kan denne tilstanden forårsake alvorlige skader på nerver, blodårer og andre organer. Høye helsemyndigheter anbefaler regelmessig screening, spesielt for risikopopulasjoner, for å forhindre disse konsekvensene.

Noen epidemiologiske data om diabetes

Denne sykdommen utgjør en global folkehelseutfordring. Nye studier viser en alarmerende trend. Utbredelsen er spesielt utpreget i lav- og mellominntektsland, hvor tilgangen til helsetjenester og screening forblir begrenset. I 2021 levde omtrent 537 millioner voksne (20-79 år) med denne tilstanden, og dette tallet kan nå 783 millioner innen 2045 hvis effektive tiltak ikke iverksettes.

De viktigste årsakene inkluderer fysisk inaktivitet, et ubalansert kosthold, økende urbanisering og overvekt. I Frankrike er det 4,3 millioner mennesker berørt, det vil si mer enn 5,6 % av befolkningen, med en økende fremgang i antall tilfeller.

Diabetes er også en viktig årsak til sykelighet og dødelighet. I 2021 bidro det til 6,7 millioner dødsfall globalt. Uten riktig behandling kan det føre til alvorlige komplikasjoner som nyresvikt, amputasjoner, blindhet og kardiovaskulære sykdommer.

Hva er symptomene på diabetes?

Symptomer varierer avhengig av typen diabetes, men noen tegn er vanlige: intens tørste, hyppig vannlating, uklart syn, vedvarende tretthet, eller utilsiktet vekttap. I tilfelle av type 2-diabetes, kan disse symptomene være mer subtile og utvikle seg over flere år før de blir oppdaget. Helsemyndighetene anbefaler regelmessig screening, spesielt for personer med ytterligere predisposisjoner som høyt blodtrykk, overvekt eller familiær historie.

Er diabetes arvelig?

Diabetes har en arvelig komponent, men overføringsmåten avhenger av typen diabetes. For diabetes type 1 spiller familiehistorikk en rolle, men risikoen for overføring er relativt lav. Påvirkningen fra miljøfaktorer, som virusinfeksjoner eller autoimmune utløsere, er også involvert i dens utvikling.

Derimot har type 2-diabetes en mer uttalt genetisk komponent. Personer med en familiehistorie av denne typen diabetes har en betydelig økt risiko, spesielt dersom livsstilsfaktorer som et ubalansert kosthold, overvekt eller mangel på fysisk aktivitet kommer i tillegg.

Hva er de forskjellige typene diabetes?

Type 1-diabetes

Tidligere kjent som «insulinavhengig diabetes» eller «juvenil diabetes», er diabetes type 1 kjennetegnet ved en utilstrekkelig produksjon av insulin i kroppen. Pasienter med denne typen diabetes er avhengige av eksterne insulintilførsler som de må administrere daglig. De eksakte etiologiene for utviklingen av diabetes type 1 er fortsatt ikke kjent, og det finnes ingen kjente metoder for å forhindre dens utvikling.

Type 2 diabetes

Diabet’ type 2 påvirker hvordan kroppen bruker glukose som drivstoff. Det er den vanligste typen diabetes, og rammer hovedsakelig voksne, spesielt de som er overvektige eller stillesittende. Det er ofte assosiert med metabolsk syndrom. Denne type diabetes utvikler seg ofte sakte over tid: kroppen blir først insulinresistent før den i en senere fase produserer utilstrekkelig insulin. En uheldig kombinasjon av genetisk disposisjon, livsstil og visse helseforhold kan bidra til utviklingen av denne typen diabetes.

Svangerskapsdiabetes

Som navnet antyder, oppstår svangerskapsdiabetes hos gravide kvinner uten tidligere historie med diabetes. Det skjer når mors bukspyttkjertel ikke er i stand til å produsere nok insulin for å kompensere for babyens vekst og de hormonelle endringene i svangerskapet. Som oftest forsvinner svangerskapsdiabetes etter fødselen, men de berørte kvinnene har fortsatt en økt risiko for å utvikle type 2 diabetes senere.

MODY diabetes

MODY (maturity onset diabetes of the young) er en sjelden form for diabetes som vanligvis diagnostiseres i tenårene eller tidlig voksen alder. Imidlertid blir MODY ofte feilaktig diagnostisert som enten type 1 eller type 2. I virkeligheten er MODY-diabetes en distinkt form for disse to typene, forårsaket av en genetisk mutasjon som fører til dysfunksjon av beta-cellene som produserer insulin.

LADA-diabetes

Diabet’ av type LADA (latent autoimmun diabetes hos voksne) er en form for type 1-diabetes som oppstår senere i livet, ofte hos voksne over 30 år. Ofte forvekslet med type 2-diabetes på grunn av sin sene debut, er LADA-diabetes faktisk en autoimmun diabetes, akkurat som type 1-diabetes.

Hva er konsekvensene av diabetes?

Diabetisk retinopati

Diabetes er en viktig årsak til blindhet i verden, hovedsakelig på grunn av utviklingen av retinopati, en skade på de små blodårene i øyets bakre del.

Kardiovaskulære sykdommer

Diabetisk mikroangiopati

Diabetes er også en viktig årsak til kardiovaskulære hendelser som hjerteinfarkt eller hjerneslag. Denne risikoen forklares med diabetisk mikroangiopati, som innebærer en påvirkning av kroppens små blodkar.

Diabetisk makroangiopati

Ved diabetes kan også de store blodårene bli påvirket, en komplikasjon kjent som diabetisk makroangiopati. Dette kan føre til kardiovaskulære sykdommer, hvor hjerteinfarkt er en av de viktigste konsekvensene av denne makroangiopatien.

Nevropati og diabetisk fot

Diabetes kan også påvirke det perifere nervesystemet, noe som kan føre til diabetisk nevropati. Dette kjennetegnes ved tap av følelse i ekstremitetene, spesielt føttene. Personer som er rammet av diabetes og nevropati har økt risiko for å utvikle fotsår, som kan kreve amputasjon ved komplikasjoner, og de bør derfor få regelmessig fotpleie.

Periodontale sykdommer

Til slutt er periodontale sykdommer, det vil si infeksjoner i tennenes støttevev, mer vanlig hos pasienter med diabetes. Dette skyldes hovedsakelig endringer i blodårene, immunforsvarets respons, samt den orale floraen.

Hvilke behandlinger er tilgjengelige?

Orale antidiabetika

Valget av behandlinger avhenger av typen diabetes og nivået av kontroll over blodsukkernivået. Ved type 2 diabetes innebærer de første trinnene i behandlingen vanligvis en livsstilsendring, inkludert et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet. Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelige for å kontrollere blodsukkernivået, kan orale antidiabetika foreskrives. Disse medikamentene virker på forskjellige måter for å senke blodsukkerkonsentrasjonen.

Insulinbehandling

For personer med type 1-diabetes krever behandlingen en eksogen tilførsel av insulin, ettersom bukspyttkjertelen ikke produserer det. Denne behandlingsformen kalles også insulinbehandling. Insulin administreres vanligvis ved injeksjon, enten med sprøyte eller insulinpumpe. Det finnes ulike typer insulin: hurtigvirkende, middelsvirkende og langtidsvirkende, hvor valget avhenger av pasientens spesifikke behov.

Transplantasjon av Langerhans’ øyer fra bukspyttkjertelen

En annen terapeutisk mulighet, ofte reservert for de mest alvorlige tilfellene av diabetes, er transplantasjon av Langerhans-øyene. Denne prosedyren innebærer å transplantere celler fra en kompatibel donor som er i stand til å produsere insulin. Selv om denne intervensjonen kan gjøre det mulig for enkelte pasienter å gjenvinne uavhengighet fra insulin, forblir det et siste alternativ på grunn av risikoen forbundet med transplantasjonsoperasjoner og det påfølgende behovet for immunsuppresjon.

Hvordan forebygge diabetes?

Forebygging av diabetes avhenger i stor grad av hvilken type sykdom det er snakk om, men det avhenger hovedsakelig av å adoptere en sunn livsstil. For diabète de type 2, som er den vanligste og er sterkt påvirket av livsstil, inkluderer de forebyggende tiltakene anbefalt av WHO:

• Opprettholde normal kroppsvekt: Fedme er en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle type 2-diabetes. Selv moderat vekttap kan betydelig redusere denne sannsynligheten.
• Adopter et balansert kosthold: Prioriter matvarer som er rike på fiber, som frukt, grønnsaker og fullkorn, samtidig som du begrenser inntaket av enkle sukkerarter og bearbeidede matvarer.
• Regelmessig fysisk aktivitet: fysisk trening, minst 150 minutter per uke med moderat aktivitet, forbedrer insulinfølsomheten og bidrar til å opprettholde stabilt blodsukkernivå.
• Overvåke blodsukkeret: Personer med familiehistorie eller en risikofaktor livsstil bør regelmessig oppsøke helsepersonell for tidlig oppdagelse av eventuelle avvik.

Når det gjelder svangerskapsdiabetes, kan gravide kvinner redusere risikoen ved å opprettholde en sunn livsstil både før og under graviditeten. Nøye medisinsk oppfølging er også avgjørende for å oppdage enhver økning i blodsukkernivået under graviditeten.

For type 1-diabetes, hvor årsakene hovedsakelig er autoimmune og ikke forutsigbare, er forebyggende tiltak begrenset. Imidlertid pågår det forskning for å bedre forstå utløsningsfaktorer.

Verktøy tilgjengelig på internett, også tilgjengelige på Ameli-plattformen, som risikokalkulatorer, kan hjelpe til med å bedre forstå predisponerende faktorer for diabetes.