Prediabetes

Hva er prediabetes?

Prediabetes er en metabolsk tilstand karakterisert ved en moderat økning i fastende blodsukker, uten å nå de diagnostiske tersklene for type 2 diabetes. Dette er et reelt advarselssignal som indikerer at kroppen begynner å utvikle en insulinresistens, et hormon produsert av bukspyttkjertelen som regulerer sukkernivået. Denne resistensen betyr at cellene reagerer mindre effektivt på insulin, noe som fører til en opphopning av blodsukker.

I følge Verdens helseorganisasjon øker tilfeller av prediabetes globalt, noe som gjør det til et betydelig folkehelseproblem. I Frankrike understreker Den franske diabetesforeningen viktigheten av rask screening av personer med prediabetes for å unngå progresjon til type 2-diabetes og dets tilknyttede komplikasjoner. Denne situasjonen krever spesiell oppmerksomhet for å endre adferd og redusere sannsynligheten for å utvikle manifest diabetes.

Hva betyr forhøyet fastende blodsukker?

En høy blodsukkerverdi indikerer at blodsukkernivået er høyere enn normalt etter en fasteperiode på minst åtte timer. Hos en frisk person ligger vanligvis fastende blodsukkernivå mellom 0,70 g/L og 1,10 g/L. En verdi mellom 1,10 g/L og 1,25 g/L anses som en markør for prediabetes. Denne overdreven økning i blodsukkeret reflekterer en glukoseintoleranse, ofte på grunn av en insulinresistens.

Forhøyet blodsukker er derfor en viktig indikator på en glykemisk forstyrrelse som krever medisinsk oppmerksomhet for å unngå utvikling av type 2 diabetes.

Hva er blodsukkernivået for prediabetes?

Blodsukkerverdiene som indikerer en glykemisk tilstand for prediabetes ligger mellom 1,10 g/L og 1,25 g/L (tilsvarende 6,1 til 6,9 mmol/L) ved måling av fastende blodsukker. Denne terskelen er kritisk da den går forut for diagnosen av type 2-diabetes, som fastsettes når fastende blodsukker når eller overstiger 1,26 g/L ved to påfølgende tester. Oppdagelse av blodsukker innenfor dette området bør motivere pasienten til å kontakte sin lege for screening og riktig oppfølging. Et økt nivå av blodsukker, selv om det er moderat, kan gradvis skade blodkar og nerver, og øker sannsynligheten for langsiktige komplikasjoner.

Hva er årsakene til prediabetes?

Pre-diabetes skyldes hovedsakelig en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer som fører til insulinresistens. Blant de vanligste årsakene finner vi:

• Overvekt: Overflødig fettvev, spesielt i mageregionen (høy midjeomkrets), bidrar til insulinresistens.
• Inaktivitet: Mangel på fysisk aktivitet reduserer metabolismens evne til å bruke insulin effektivt.
• Ubalansert kosthold: Et overforbruk av måltider rike på karbohydrater og mettet fett kan forstyrre karbohydratmetabolismen.
• Genetiske predisposisjoner: En familiehistorie med diabetes øker sannsynligheten for å utvikle prediabetes.
• Avansert alder: Forekomsten øker med alderen, spesielt etter 45 år.
• Metabolske faktorer: høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå er ofte forbundet med prediabetes.
• Effekter av Covid-19: Studier antyder at infeksjon med Covid-19 kan påvirke karbohydratmetabolismen.

Disse eksponeringene bidrar til forringelse av funksjonen til de pankreatiske betacellene, som er ansvarlige for insulinproduksjon, og til en reduksjon i metabolsk følsomhet.

Hva er symptomene og tegnene på prediabetes?

Prediabetes er ofte asymptomatisk, noe som gjør tidlig screening utfordrende. Likevel kan enkelte symptomer varsle pasienten:

• Vedvarende tretthet: En følelse av uforklarlig tretthet kan skyldes cellenes manglende evne til å bruke karbohydrater for å produsere energi.
• Økt tørste: En høy blodsukker kan føre til dehydrering, noe som resulterer i overdreven tørste.
• Hyppig vannlating: Overskuddet av sukker fjernes av nyrene, noe som øker behovet for å urinere.
• Synsforstyrrelser: Svingninger i blodsukkeret kan påvirke synet.
• Langsom sårheling: Dårlig sirkulasjon og høyt blodsukkernivå kan forsinke helbredelsen av skader.

Hva er konsekvensene av glukoseintoleranse?

Glukoseintoleranse er en manglende evne hos kroppen til å håndtere inntatt sukker effektivt, noe som fører til en økning i blodsukkeret etter måltider. Uten tiltak kan dette føre til flere komplikasjoner:

• Progressjon til type 2-diabetes: Glukoseintoleranse er en hovedfaktor for utviklingen av diabetes.
• Kardiovaskulære komplikasjoner: Høyt blodsukker kan skade blodårene, noe som øker risikoen for høyt blodtrykk, aterosklerose, hjerteinfarkt og hjerneslag.
• Nevropatier: Nerveskader kan oppstå, noe som forårsaker en tap av følelse eller prikking i ekstremitetene.
• Nyreproblemer: Nyrene kan bli skadet av vedvarende høy blodsukker.
• Retinopati: Overskudd av sukker kan påvirke blodårene i netthinnen, noe som fører til synsforstyrrelser.

Å erkjenne karbohydratintoleranse som et varselsignal som krever umiddelbar medisinsk oppfølging, er derfor et av de første trinnene i et tilpasset behandlingsforløp.

Er prediabetes reversibel?

Ja, prediabetes er reversibelt, spesielt når det oppdages tidlig. Studier har vist at endringer i livsstil kan normalisere blodsukkeret og gjenopprette insulinfølsomheten. Følgende forebyggende tiltak er essensielle:

• Adopter et balansert kosthold: Reduser kaloriinntaket, begrense måltider rike på karbohydrater med høyt glykemisk indeks og prioritere matvarer rike på fiber.
• Øke fysisk aktivitet: Utføre en aktivitet regelmessig, som rask gåing i minst en halv time hver dag, forbedrer muskelens bruk av glukose.
• Vekttap: Reduserer insulinresistens.
• Medisinsk overvåkning: Utfør regelmessige kontroller av blodsukkeret for å følge utviklingen.

I følge Verdens helseorganisasjon anbefales det å få minst 150 minutter per uke med moderat fysisk aktivitet for å bedre metabolsk helse.

Finnes det behandlinger for prediabetes?

Hovedbehandlingen for prediabetes består av endringer i livsstil, men i enkelte tilfeller kan legen vurdere ytterligere intervensjoner:

• Tilpasset kosthold: Samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog for å utvikle en balansert kostholdsplan, rik på fiber og lav på raske sukkerarter.
• Forbedring av stillesittende livsstil: Integrer aerobiske og styrkeøvelser for å forbedre insulinfølsomheten.
• Legemidler: Selv om de er mindre vanlige, kan visse farmakologiske behandlinger foreskrives for å forbedre blodsukkernivået, som metformin, spesielt hos personer med høy sannsynlighet for å utvikle diabetes.
• Terapeutisk opplæring: Delta i opplæringsprogrammer for å forstå patologien og lære å håndtere den effektivt.
• Medisinsk overvåking: Regelmessige kontroller gjør det mulig å justere behandlingen basert på endringer i blodsukkeret.

I Frankrike tilbyr Fédération Française des Diabétiques ressurser og opplæring for å hjelpe pasienter med prediabetes med å adoptere en sunn livsstil. Det anbefales også å samarbeide tett med en fagperson for å tilpasse behandlingen av prediabetes.

Hva innebærer kostholdet for en person med prediabetes?

Kostholdet til en pasient med prediabetes har som mål å regulere blodsukkeret og forbedre den metabolske sensitiviteten. De viktigste prinsippene er:

• Prioritere matvarer med lav glykemisk indeks: De frigjør karbohydrater gradvis, og forhindrer topper i blodsukkernivået.
• Øk inntaket av fiber: Frukt, grønnsaker, belgfrukter og fullkorn fremmer metthetsfølelse og stabiliserer blodsukkernivået.
• Begrens tilsatt sukker: Reduser inntaket av sukkerholdige drikker, godteri og bakverk.
• Velg magre proteiner: Hvitt kjøtt, fisk, tofu og belgfrukter bidrar til et balansert kosthold.
• Redusere mettet fett: Begrens inntaket av fete meieriprodukter og rødt kjøtt for å forbedre lipidprofilen.
• Del opp måltidene : Spis i moderate porsjoner og fordel inntaket gjennom dagen for å unngå glykemiske svingninger.

Hva er sammenhengen mellom prediabetes og vekttap?

Vekttap vekttap er nært knyttet til forbedring av prediabetes, spesielt hos pasienter som er overvektige eller har fedme. Å miste selv 5 til 10 % av den totale kroppsvekten kan:

• Forbedre insulinfølsomheten: Reduksjon av overvekt reduserer insulinresistens på cellenivå.
• Senke blodsukkeret: En bedre utnyttelse av sukker ved stoffskiftet normaliserer blodsukkernivået.
• Redusere kardiovaskulær risiko: Vekttap bidrar til å senke blodtrykket og kolesterolet.
• Forebygging av type 2-diabetes: Mindre stress på bukspyttkjertelen forsinker utmattelsen av insulinproduserende enheter.

Øvelser som rask gange i minst en halv time per dag bidrar betydelig til vekttap og forbedring av insulinfølsomheten.